I dag ble det kjent at HKH Prins William og Kate Middleton har forlovet seg. Det er jo storslagent og alt sånn der, men jeg hang meg i grunn mer opp i protokollen til VG Nett. I likhet med engelske medier spurte nemlig VG Nett: “Kan Kate Middleton bli den nye Diana?”, og artig nok var det en person som a) enten hadde sett seg lei på dette tåpelige spørsmålet, eller b) bare er underholdende av natur. Personen svarte nemlig at:
“Hvis det er Diana Ross du mener så nei. Diana Ross er unik, ingen, ingen, ingen, kan fornye henne!”
I sted åt jeg kakemenn i senga, for jeg er nemlig veldig glad i kakemenn – eller spekulasi som bestemor kaller det. Spekulasi betyr forøvrig “spekulasjon” på Bahasi Indonesia fant jeg ut på Wikipedia. Hva dette Bahasi er, vet jeg ikke riktig, men ordet minner meg litt om Bahai som er en religion jeg er veldig glad i. Ikke fordi jeg vet så mye om Bahai heller, men jeg kom en gang over en side i Aftenposten som beskrev hva de ulike symbolene i dødsannonser betyr. Og der de fleste religioner har noe traurig som en fugl eller et kors og sånn i dødannonsene, har Bahaiene en stor tegneseriestjerne som virkelig skriker mot deg. Og inni den står det BAHAI i store bokstaver! Det livnet liksom opp denne seksjonen av Aftenposten litt, og dét er forsåvidt hyggelig for jeg har alltid ment at en jo kan feire livet den døde har levd litt mer enn vi gjør nå til dags. Men nok om dét. Jeg spiste altså spekulasi i senga og ble litt bekymret for alle smulene jeg etterlot meg. Jeg gav uttrykk for min bekymring til en kompis via Skype, men han mente jeg slettes ikke burde ta så tungt på det hele:
“Det er jo bare digg da. Nattmat! Det gjelder å tenke alternativbruk og ikke bare problematisere… sånt lærer vi på BI.”
Nå om dagen er det mye styr i media fordi enkelte i kirken vil sparke Einar Gelius for å ha skrevet en bok om sex i bibelen. Jeg tror godeste herr Gelius forsøkte å være litt ung og hipp da han skrev boken, men den døren slo ham midt i trynet. For er det én ting den norske kirke ikke er, så er det ung og hipp. Og like barn leker jo som kjent best, i alle fall om en skal tro ordtaket rett. Ordtak er i grunn en pussig ting. Jeg gikk inn på ordtak.no nå og fant mange av de gode gamle klassikerne. Det var en egen kategori som het “Bibelen” der, og midt blant alle ordtakene fant jeg ett som skilte seg ut. Og ja, teksten jeg under siterer stod alene, som et ordtak under kategorien “hår“:
“Et pust strøk forbi mitt ansikt, og hårene reiste seg på mitt hode.”
Altså, jeg vet ikke helt hva dette ordtaket (?) skal være godt for…? Ikke rimer det og ikke klarer jeg å koble det til noe som helst? Men det var flere ordtak om hår der, og jeg husker jo at hår ble nevnt ganske mange ganger da jeg leste i tredje mosebok også. Du vet, der det står om mugg på klær og alt det morsomme der. Så kanskje er Gud besatt av hår? Jeg skulle til å skrive at kanskje det var hår Einar Gelius burde ha skrevet om i stedet for sex, men så innså jeg at dette nesten ble litt slemt å si… Vebjørn Selbekk derimot – han kunne ha skrevet en bok om hår i bibelen!
Under “Populære forfattere” var det også en egen kategori som het “Egil Flesvik“. Jeg aner ikke hvem dette er, men det stod at han er en fotballspiller så da tror jeg på det. Hvordan han havnet under “Populære forfattere” sammen med “Bibelen“, “Ingrid Bergman“, “Marcus Aurelius” og “Ukjent” – og hvorfor det bare var ett nokså kjedelig sitat der – vites dog ikke. Men det var bare de kategoriene som lå under “Populære forfattere” så dette hang jeg meg litt opp i.
Det stod: “Vil du vite mer om Egil Flesvik?” under navnet hans – og det ville jeg jo. Ville en dét var det visst bare å følge linken til bokkilden.no, så jeg gjorde det. Men der var det ingenting. Jeg blir ikke helt klok på ordtak.no merker jeg.
