Shitt. Nå er det lenge siden jeg har blogget. Siden sist har jeg vært i Amsterdam et par ganger til, snakket høyt om gløgg og Yatzy idet jeg passerte Sivert Høyem på gaten, sett en dame med rumpetaske på bussen, kledd meg ut som OsloGirls på Halloween – og jeg har forsøkt å få fadderbarnet mitt til å like “Tusen bitar” av Bjørn Afzelius. Hun danset faktisk og lo noe veldig så da var jeg fornøyd. Og dagen etterpå spilte den alkoholiserte naboen hennes også “Tusen bitar” på anlegget sitt så jeg er tydeligvis inne på noe.
S. har forresten funnet en gedigen leilighet hvor det er nok plass til å leke “Boksen går” eller “Haien kommer” innendørs dersom noen skulle være interessert. Jeg har alltid hatt lyst til å leke uteleker inne, men det er litt trist at når jeg først får muligheten til det, så er det ingen der som kan leke med meg. Det blir litt mye å skulle være haien, sardinene, delfinene, klovnefiskene og laksen på egenhånd så det er mulig jeg bare må kapitulere fra start og heller spille Yatzy alene. Da kan jeg i alle fall late som om jeg er to personer som spiller mot hverandre uten at det blir juks sånn som det ville ha blitt i poker med innsats. Og så lenge jeg bare er to personer klarer jeg nok å holde styr på dem også. Jeg har forøvrig planlagt å gå til anskaffelse av et piratflagg for å markere for S. at Kaptein Sabeltann er kommet for å bli. Jeg har enda ikke helt kommet over reaksjonen hans og jeg føler jeg må ta med meg de viktigste utdragene fra norsk kulturarv til Amsterdam. Han har jo Alexander Rybaks norske flagg fra Eurovision-finalen i bokhyllen hjemme, men jeg vet i grunn ikke om jeg synes dét er så stas.
Jeg har hatt nok av tid til å reflektere over dette med å være nordmann utenfor Norge i det siste, og jeg har i grunn funnet ut av mye rart. Blant annet er jeg langt mer nasjonalistisk enn jeg noensinne tidligere har trodd, og jeg håper jeg slipper å noensinne bestille snus over internett. For samma hvor mye jeg klager på at de putter snusen i bur i et forsøk på å få meg til å slutte med det her i Norge, så blir det jo enda mer å klage over når de ikke engang HAR snusbur utenlands. Herregud. I Amsterdam får jeg jo forresten utelukkende venner som snakker rart og har bodd i paddeflate land hele livet? Viiiil ikkeeeeeee!! De vet jo ikke hva bakker er engang!! Og hvordan i huleste skal jogging kunne interessere meg når jeg er på besøk der nede? Det er jo NULL variasjon i terrenget. S. har forøvrig kommentert opp til flere ganger at norske jenter har store legger fordi vi går så mye i oppoverbakke. Dét hadde jeg i grunn aldri reflektert over før han nevnte det.
Til helgen er det Alternativmesse i Lillestrøm, og mamma og jeg har funnet våre favoritter i programmet. Den første er Inge Ås som spiller på krystallboller:
“Husker du konsertene med flere hundre i Oslo Spektrum? (…) Nå er det endelig igjen en konsert med Inge Ås og hennes magiske krystallboller. (…) I denne konserten vil hun spille på stein, vann og 22 kvartskrystallboller fra 4 til 18 tommer i diameter, alle er avfall fra dataindustrien. Denne lyden går gjennom marg og bein!”
Den andre er en dame som velter bord:
“Ann-Charlott Oksanen vil demonstrere sitt mediumskap inkl. fysisk mediumskap med borddans. I denne demonstrasjonen vil hun få hjelp fra åndeverdenen til å la et bord vandre, med kun minimal kontakt med bordet. Det virker som om bordet får sitt eget liv. Noen ganger vil bordet vippe og det vil da være mulig å stille spørsmål til bordet.”
Jeg håper virkelig bordet vipper for da skal jeg spørre det hva som er mitt kall i livet. Jeg håper ikke bordet forteller meg at mitt kall er å snekre bord for da kommer jeg til å bli deprimert. Det kan jo også være at bordet kan forklare meg dette med auraer, for det har jeg jo som tidligere nevnt aldri forstått. Hvem vet. Kanskje møtet med det vippende bordet til Ann-Charlott Oksanen vil utgjøre et avgjørende vendepunkt i mitt liv? En skal aldri si aldri. Det vil også være samtaler med Einstein under årets messe. En kompis sa jeg burde spørre mediumet om relativitetsteoriten, men jeg vet ikke engang hva relativitetsteorien er, så det tror jeg ikke kommer til å gå så bra. Dog, det hadde jo vært litt artig å forvirre Einstein med mange uvitende spørsmål. Kanskje blir han så forfjamset at Einstein avslører at han ikke er Einstein likevel?
Men som mamma påpekte så er nok programmet til Alternativmessen langt mer fornøyelig enn selve messen.
