I dag var jeg i Den Haag for første gang i mitt liv og selv om jeg – skuffende nok – ikke så noen skumle krigsforbrytere, må jeg si at det er en veldig fin by. I 21 år har jeg levd lykkelig uvitende om at navnet uttales noe slikt som “Den Haach” og ikke “Den Haag” som vi nordmenn liker å si. Egentlig het byen s’Gravenhage (uttales: s’chrafenhache) men det tar minst én time å lære seg å uttale dette så dét prosjektet kan dere bare gi opp med én gang. Dessuten er det ingen som bruker s’Gravenhage lenger må vites. Som Vilde sier: Nederlandsk er et skikkelig tøysespråk!
Men tilbake til dagen min, for i dag fikk jeg dermed se det nederlandske parlamentet og statsministerens tårn! Jepp, i Nederland har statsministeren et eget tårn som er situert på hjørnet av parlamentsbygget på Binnenhof i Den Haachhh. Tårnet (som nederlenderne liker å kalle det i alle fall) er i grunn ikke et tårn spør du meg. Dette tårnet er nemlig like høyt som resten av bygget så med mindre jeg sovnet i den norsktimen vi gjennomgikk betydningen av ordet tårn, tror jeg nederlenderne har misforstått litt. På den annen side er jo alt særdeles flatt her nede så det kan jo strengt tatt være at alt som rager 2 meter over bakken eller mer, er definert som nederlandske tårn? Hva vet vel jeg. Jeg ble dessuten litt forbauset over at statsministerens kontor så så ubeskyttet ut for det er liksom bare luft og vann som skiller Torentje (som de kaller det) fra bilveien. Men da påpekte S. at en jo må flytte seg OVER vannet for å skulle komme seg dit, samt at vinduene er skuddsikre. Om ikke dét er sikkert, vet ikke jeg! Vel, hadde jeg hatt en robåt skulle jeg alltids ha klart å padle over den der mosegrodde kanalen og hamret på statsministerens vindu med én av årene mine, men jeg vet i grunn ikke om jeg tør ta konsekvensene av en slik handling så jeg lar det bli med tanken.
I dag fikk jeg også besøkt Russlands ambassade i Nederland hvor de hadde printet ut A4 ark og klistret dem på dører inni plastmapper i stedet for å ta seg bryet med å lage ordentlige dørskilt. Det satt en kar som het Pjotr eller Aleksandr eller noe sånt bak disken og han så usedvanlig blid ut til å skulle sitte og stemple ark hele dagen, så det gjorde meg glad. Det er ikke sånn som på Posten hjemme i Norge hvor jeg stadig gruer meg til å gå inn fordi jeg én gang måtte kjøpe frimerker av en dame som bjeffet. Men sånne finner en nok overalt.
Jeg fikk dessuten se den norske ambassaden som så mye finere ut enn den russiske – også lå den like ved parlamentet! Jeg hadde veldig lyst, men turte ikke ringe på og spørre om jeg kunne få en kopp te. Jeg fikk nemlig myntete på Den egyptiske ambassaden i Oslo en gang og det var veldig hyggelig. Men den gang hadde jeg jo noe å gjøre der, noe som i grunn forklarer teen, og ettersom jeg ikke kom på noe jeg kunne spørre ambassademenneskene om i farten, feiget jeg ut. Jeg forsøkte å sende dem en epost her om dagen fordi det er så mye jeg lurer på i forbindelse med dét å være nordmann i Nederland, men i likhet med den gangen jeg sendte epost til det tanzanianske eller kenyanske (?) konsulatet i Norge, samt Den norske ambassade i Angola, hadde jeg enda ikke fått svar da jeg drog til Den Haachhh i dag. Utenfor den norske ambassaden stod det en dame ved siden av en sykkel. Jeg sa til S. at jeg ikke hadde fått svar på mine forvirrede spørsmål idet vi passerte henne og jeg lurer på om denne damen kanskje jobber på ambassaden for hun smilte veldig søtt og da jeg kom tilbake til Amsterdam hadde jeg fått svar. Et veldig utfyllende svar, faktisk. Dessuten ønsket hun meg lykke til med kjæreste i Nederland noe som gjorde meg veldig glad. Så dersom du som nordmann noensinne skulle stå vær-, vann- eller språkfast i Nederland, kan jeg virkelig anbefale deg å ringe Den norske ambassaden. I motsetning til damen på Posten som bjeffet den ene gangen, virker de veldig hyggelige.
I dag fant jeg forøvrig ut hvorfor de har plastposer med hamstere på på Albert Heijn. Vi kjørte nemlig forbi én av AH-butikkene og jeg så at det var store plakater med kjempehamstere på i vinduskarmene. Også stod det: “HAMSTER WEEKEND!”. Så jeg tok like så godt mot til meg og spurte S. på min særdeles gebrokne nederlandsk (heldigvis senker han sitt eget språk ned til mitt nivå når han skal svare):
E: “Waarom heet dat <<Hamster Weekend>>?”
S: “Omdat het eten dan goedkoper is.”
E: “Ahh! Å HAMSTRE!”
S: “…??”
For de av dere som ikke er like uberintelligente (u uten ü på nederlandsk) som meg og snakker supergebrokken nederlandsk på en femårings nivå, har jeg oversatt den fulle samtalen til norsk:
E: “Hvorfor heter det <<Hamsteruke>>?”
S: “Fordi maten er billigere.”
E: “Ahh! Å HAMSTRE!”
S: “…??”
Jeg burde i grunn ha tatt den på egenhånd, men hjernen min er ikke alltid like samarbeidsvillig. Særlig ikke når den må manøvrere på tre ulike språk samtidig. Da kan det fort bli litt for mye av det gode.
Ellers kan jeg meddele dere at jeg nå forsøker å skrive ferdig romanen jeg startet på for 2-3 år siden. Jeg har fått et lite tupp i ræva av S. – og godt er nå dét for det er ingen vits i å skrive en halvferdig roman. Men arbeidet går saaakte. Så dersom noen av dere skulle ha gode eller dårlige skrivetips å dele med en uerfaren fjellgeit, mottas de med enorm takknemlighet! ♥
