Oh the failz!
Du burde seriøst se meg her jeg sitter nå. Jeg er lammet i høyre halvdel av ansiktet etter en, tja, egentlig ganske grei tur til tannlegen. Nå har jeg aldri hatt videre tannlegeskrekk & ettersom min nåværende tannlege er stepappaen til bestevenninnen min, er det hele i grunn enda mindre skummelt. Men jeg skulle altså borre litt i dét som tilsynelatende var et bittelite hull. Tannlegemannen fant dessverre fort ut at jekselen min var en liten flaskehals eller noe, for idet han begynte å borre på toppen av jekselen, ble gropen som skjulte seg på innsiden bare synligere & synligere. Møkkagrop spør du meg. I alle fall skulle det vise seg at røntgenbildet mitt hadde fart med usannheter for hullet var ikke bittelite & Lurifaksen merket snarlig at borringen gjorde ganske så vondt.
For første gang i mitt liv måtte jeg ty til bedøvelse for å komme meg helskinnet igjennom borreseansen.
Tannlegemannen satte en sprøyte bakerst i kjeften min & spurte meg således om jeg begynte å føle meg rar på høyre side av ansiktet. Da jeg svarte at jeg ikke følte meg spesielt rar der, lettet han litt på øyenbrynene og spurte meg:
“Er du en sånn en som tåler mye alkohol?”
Lurifaksen måtte her nikke bekreftende & vi ble enige om at mer bedøvelse kanskje var nødvendig.
Turen til tannlegen var ganske morsom herfra & ut. Etter to sprøyter gjorde ikke borringen særlig vondt lenger & jeg kom meg fra tannlegestolen med en fin & hvit jeksel som matcher resten av den søte tanngarden min. Det må ha vært et kostelig syn da jeg skulle spytte ut skyllevannet etter borringen. Jeg hadde ikke heeelt tatt med i betraktning at jeg hadde fått injisert to bedøvende sprøyter i kjeften, så vannet som var planlagt spyttet elegant ned i vasken, datt på slapt vis nedover venstre munnvike. FAIL!
Notat til selvet: bedøvende sprøyter har en tendens til å bedøve.
Men for å gå over til noe helt annet – eller sånn nesten i alle fall. Over til noe annet som spytter ut gøgge faktisk: jeg skal ikke skryte på meg å ha fulgt så nøye med på finanskrisen på Island – mest fordi jeg ikke er videre interessert med mindre islendingene lager spontankunst på finansakrobatenes hus; hamrer med grytelokk & andre kjøkkenredskaper på vegger, samt kaster snøballer på statslederne sine. Alt dette er forsåvidt blitt gjort på Island, men det begynner å bli en stund siden jeg fikk høre om den slags & jeg er derfor gått veldig lei av finanskrisen. Men Island liker ikke å falle utenfor nyhetsbildet & det PR-kåte landet skyr tydeligvis ingen midler for å unngå å gå i den internasjonale glemmeboken. I god gammeldags skallet-Britney-med-paraply-stil har nemlig Island sørget for å spy ut nok lava til å tidvis stanse hele Nord-Europas flytrafikk – noe som får failklokkene til å ringe så det ljomer. Jeg innser at dette ikke er islendingenes feil, men å bo på en øy som buldrer over av aske kan da neppe være videre artig? Men så skal ikke jeg være den første til å snakke ettersom jeg selv bor i et land som kryr av “tut-as-de-nain”er.
Men altså, vulkanen som begynte å spy ut lava ligger under isbreen Eyjafjallajökull. Ehrm. Allerede her blir jeg veldig usikker. Hvordan kan en vulkan ligge under en isbre? Som dere sikkert har innsett by now er jeg ingen rocket scientist, så om noen her er jævlig gode på geologi, håper jeg dere kan forklare meg hvorfor det er naturlig at en masse som er sånn 1000 grader celcius kan befinne seg under en ISBRE? Burde ikke isbreen være rimelig smeltet? Gah, jeg forstår ingenting.
Dessuten trenger en jo faen meg en mastergrad for å kunne uttale dette rare navnet på isbreen….
Andre ting som kan nevnes i samme failbare kontekst er at Larry King skiller seg for åttende gang (!) & dermed er så godt som den mannlige versjonen av Liz Taylor (sjekk forøvrig bildet av ham i wikiartikkelen – hahahaha), at en dame i England er blitt nymfoman av Nintendo Wii & at en kar – også i England – som kaller seg selv for “the Rabbit whisperer”, får dagene til å gå med kaninhypnotisering.
For det første skjønner jeg ikke helt hva poenget med å la kaniner bli angrepet av rigor mortis er; for det andre skjønner jeg ikke hva de stakkars kaninene har gjort feil for å få en slik kar etter seg & for det tredje synes jeg denne Cliff Penrose er litt fail på rimelig generelt grunnlag. Ifølge artikkelen jeg leste om denne typen, lærte han seg å hypnotisere kaniner etter at han sluttet i sin tidligere jobb. Da begynte han nemlig å tilbringe mer tid med kjæledyrene sine. For mye tid, tydeligvis. Og hva jobbet han med før, spør du deg kanskje? Joda, i et firma som mekker sammen leire til porselen. Jeg snakket med en kompis av meg – & medbrite av denne kaninhviskeren – og han mente det hele var bullshit. Han har hørt at alle kaniner faller inn i transe dersom de legges på rygg. Jeg for min del er for opptatt med å le (og litt for redd for kaniner) til å kunne prøve.
All aboard the failboat!
JA!